DET TREDJE RIKETS SISTE DAGER

Jeg har på følelsen at jeg
burde være sint på dette barnet-

- med denne barnslige unge greia,
eller jeg burde ikke tilgi henne-

- for ikke å innse redslene,
monsteret, før det var for sent.

For ikke å ha innsett
hva hun ble innblandet i.

Hvordan kunne jeg
gå med på det så impulsivt?

Jeg var ingen begeistret nazist.

Da jeg kom til Berlin,
kunne jeg ha sagt:

"Nei, jeg vil ikke. Jeg vil ikke bli
sendt til Førerens hovedkvarter."

Men jeg sa ikke nei.
Nysgjerrigheten min vant.

Og jeg tenkte ganske enkelt aldri at-

- skjebnen ville bringe meg til et sted
hvor jeg aldri egentlig ønsket å være.

Og likevel, det er svært vanskelig
å tilgi meg selv for at jeg gjorde det.

Damene er her.

- Militærdistrikt II har bekreftet.
- Dere kan passere.

FØRERENS HOVEDKVARTER
"WOLFSSCHANZE"

NOV. 1942
RASTENBURG, ØST-PREUSSEN

Vennligst sett dere, mine damer.

Jeg må be dere vente noen få minutter.

Føreren mater hunden sin.
Han kommer straks.

Si meg... Hvordan...
Hvordan hilser man på Føreren?

Føreren snakker til dere først
og dere må si: "Heil, min Fører."

Hva med Hitlerhilsen?

Det er ikke nødvendig. Føreren
verver dere ikke som soldater-

- han vil ha en sekretær.

Oppfør dere normalt.

Vær naturlige. Jeg skal spørre ham
om han har tid til dere nå.

Min Fører,
damene fra Berlin er her.

Jeg vil takke dere for at dere kommer
midt på natten, mine damer.

Men i krigen er vi ikke alltid
herrer over egen tid.

- Får jeg spørre hva De heter?
- Margarethe Lorenz. Heil, min Fører.

- Hvor kommer De fra?
- Fulda, Heil, min Fører.

- Og De?
- Ursula Puttkammer. Heil, min Fører.

Kutt ut det der, barnet mitt.
Fortell meg hvor du kommer fra.

Frankfurt am Main, min Før...

Jeg er Hannah Potrovsky,
født og oppvokst i Berlin.

For å være nøyaktig,
kommer jeg fra Pankow.

Hedwig Brandt,
fra Crailsheim, Schwaben.

Og De?

Traudl Humps,
jeg kommer fra München.

En pike fra München.

Så, frøken Humps-

- skal vi begynne?

Blondi gjør Dem ikke noe.
Hun har en meget god forstand.

Hun er faktisk mye klokere
enn de fleste mennesker.

Bare finn Dem til rette.

Vær ikke nervøs. Jeg gjør
så mange feil når jeg dikterer...

De kommer aldri til
å gjøre så mange som meg.

De er nokså ung.

- Hvor gammel er De?
- 22, min Fører.

Tyske menn og kvinner, -

- partikamerater.

Det er sjeldent-

- at en mann kan stå
foran sine tilhengere etter 20 år-

- og at han i de 20 årene-

- ikke har måttet forandre
sitt program på noen måte.

Jeg foreslår... at
vi prøver en gang til.

Jeg greide det!
Han ansatte meg!

2 ½ ÅR SENERE. BERLIN, 20. APRIL, 1945
ADOLF HITLERS 56. FØDSELSDAG

Dukk!

Kom igjen! Vekk fra gata!

Dukk!

Det er jo artilleri!

Er du gal? Hvor skulle
de skyte med artilleri?

Fru Junge, du har rett!
Det er ikke bomber, det er artilleri!

- Det er russerne.
- En flott fødselsdagspresang!

Burgdorf,
hvor kommer den kanonilden fra?

Gratulerer med dagen, min Fører.

Sentrale Berlin blir beskutt-

- fra Brandenburger Tor til Riksdagen-

- helt til Friedrichstrasse Stasjon.
- Fra hvor?

- Ingen rapporter. Koller er på tråden.
- Koller, gi meg Koller.

Koller, vet De at Berlin
er under artilleriild?

- Nei.
- Kan De ikke høre kanonilden?!

- Nei, jeg er i Werder viltpark.
- Berlin er i opprør!

Russerne har tatt
en jernbanebro ved Oder.

De har ikke noe jernbane-
artilleri ved Oder.

Det er ikke langtrekkende artilleri.
Flak-stillingen i Zoo-bunkeren-

- hevder at kanonene har et kaliber
på bare 10 til 12 centimeter.

- Det russiske batteriet er nå i Marzahn.
- Det er bare 12 kilometer fra sentrum!

Er russerne så nær? Hele ledelsen
for Luftwaffe burde vært hengt!

Uhørt!

Russerne er bare
12 kilometer fra bykjernen-

- og ingen har fortalt meg det!
Jeg måtte spørre!

Kanskje det er langtrekkende kanonild.
De nevnte et jernbanebatteri...

Sludder!

- Himmler er en pompøs klovn!
- Pamper!

Pamper overalt!
Det gjør meg kvalm å se på dem!

Det sies at Føreren
setter "Clausewitz" i verk i dag.

Berlin som frontby.
Han greier ikke holde byen.

Hvis Føreren blir her, vil han
ta hele Riket med seg i avgrunnen.

Vi må snakke ham fra det.
Snakk med Hewel.

Han er den eneste diplomaten
som fortsatt kan påvirke ham.

Tro meg, det har ingen hensikt.

Så snakk med din svigerinne.

Hvorfor ikke?
Du er gift med Eva Brauns søster-

- så du er "i familie" med føreren.
Vi må prøve alt.

Berlin er praktisk talt
omringet av russerne.

Du er ung.
Du skal snart bli far.

- Vil du dø i Berlin?
- Absolutt ikke.

Mine herrer, Føreren!

Alt ut, og det kvikt!
Vi drar om to timer!

- Hva er det som foregår?
- Vi pakker! Vi drar...

"Clausewitz" er satt i verk.

Alle regjeringskontorer og
Wehrmacht-kontorer forlater Berlin.

Hvem skal skaffe mat
til sivilbefolkningen og soldatene?

Spør ikke meg, professor.

Dette er sinnssykt!

Å, professor!

- Jeg lar ikke min stab blir evakuert!
- Virkelig?

Tilførselen av mat
til Berlin vil kollapse!

- En god soldat finner alltid noe å spise.
- Sikkert!

Og når kampene begynner,
hvem vil han ta maten fra? De sivile!

- Jeg kan ikke tillate det!
- Førerens ordre!

Som avdelingssjef står jeg
til ansvar for SS og Himmler!

Men som lege hører jeg til
i Wehrmacht og vi er her fortsatt!

Husk det!

Professoren kan bli i Berlin!
Gi ham den nødvendige tillatelse!

Vi drar!

Alt for Tyskland.
Heil, min Fører!

De kan knapt vente
på å komme seg vekk.

Jeg hater disse sleipe fyrene
som sier "Sieg Heil", -

- men som bak ryggen hans
sier "Kyss r... tanta mi".

Min Fører.

Jeg bønnfaller Dem om å forlate Berlin.
Det er ikke for sent.

For sent.

Kom her, Hewel.

Hewel mener også
at vi burde kontakte de allierte-

- og bruke politikk.

Ja, virkelig.
Vi burde bruke politikk.

Politikk!
Ikke mer politikk!

Jeg er syk av politikk!

Når jeg er død, vil De få
nok politikk å hanskes med!

Det går bra, min kjære Himmler.

Min lojale Heinrich.

Det går bra. De kan gå nå.

Mellom oss, mannen er ferdig.

Hva kan du vente av en som ikke
røyker eller drikker og er vegetarianer?

Vær alvorlig.
Jeg må ta saken i egne hender.

Berlin faller om få dager.

Når Føreren er død, hvem
skal da de allierte forhandle med?

Hva gjør deg så sikker
på at de vil forhandle?

De trenger nazi-staten og mitt SS
for og holde orden etter krigen.

Gi meg en time med Eisenhower
og han vil si ja. Vi har alt kontakt.

- Vær forsiktig, det er forræderi.
- Fegelein, jeg har andre bekymringer.

Skal jeg di Eisenhower Hitlerhilden
eller trykke ham i hånden?

Vel, vel...

Jo, senere det blir,
jo hyggeligere blir gjestene.

Mine herrer,
skal dere allerede gå?

Jeg ville snakke med dere.

- Føreren ordre om å ødelegge alle...
- Jeg må dessverre gå.

Kom på besøk i Hohenlychen en gang.

Min stab og jeg skal nordover
for å støtte slaget om Berlin.

Speer, bombeangrepene
på byene våre har også en positiv side.

Det er mye enklere
å fjerne ruinene enn å rive alt.

Når vi har vunnet krigen vil gjen-
reisningen bli fullført meget raskt.

Hvor mange tusen timer har vi brukt
med disse fantastiske modellene?

De er et virkelig geni, Speer.

Jo, det er De.

Bare De og jeg forstår
at et Tredje Rike ikke er mulig-

- hvis det bare består
av varehus og fabrikker, -

- skyskrapere og hoteller.
Dette Tredje Rike-

- vil bli et skattkammer
av kunst og kultur-

- som vil overleve årtusener.

Vi ser foran oss
antikkens byer, Akropolis.

Vi ser middelalderbyene
med sine katedraler og vi vet-

- at folk trenger noe
som dette, et midtpunkt.

Ja, Speer...

Det var min visjon.

Og det er det fremdeles.

Min Fører...

Hvis De vil realisere disse planene,
burde De forlate Berlin.

- Si noe, Eva.
- Han er Føreren.

Han vet hva som er riktig.

Vær så snill, forlat Berlin.
Russerne har nesten avskåret oss.

Det kan jeg ikke gjøre, barnet mitt.

Jeg ville føle meg som en lama
som snurrer et tomt bønnehjul.

Jeg må tvinge frem en avgjørelse
i Berlin, eller gå under.

Speer...

Hva sier De?

De må være på scenen når teppet faller.

Sett i gang!

La meg være!

Hvor gammel er du? 12? Og du? 14?
Og du? Vil du leke krig?

- Gå hjem, lek en annen lek!
- Hvem er du?

- Hva vil du?
- Jeg vil ha min sønn, i live!

Du burde være stolt av ham.

Han har ødelagt to stridsvogner.
Føreren skal gi ham en medalje.

Du er ung.
På hvilken front har du kjempet?

Jeg har ennå ikke hatt den æren.

Du er heldig som ikke har sett
et slag ennå. Send ungene hjem!

Vi skal kjempe til siste mann.

Hva er det dere forsvarer?
Dette er jo en felle.

Russerne vil angripe på begge sider,
så dere slipper ikke unna.

- Vi skal skyte tilbake på dem!
- Vi bruker flak som artilleri.

Russerne kommer med flere armeer
med stridsvogner og tungt artilleri.

Tror dere at dere kan stå imot dem
i så mye som fem minutter?

Vi har sverget troskap til Føreren.

Forstår dere ikke?
Vi har tapt krigen! Det er over!

Feiging!

Kom dere vekk herfra! Nå!

Når russerne kommer og dere fortsatt
er her, kommer dere alle til å dø!

9. armé må trekkes tilbake.
Ellers vil den bli utslettet.

9. armé må trekkes tilbake.
Ellers vil den bli utslettet.

9. armé trekkes ikke tilbake. Si til
Busse at han må kjempe der hans står.

Da er 9. armé fortapt.

Vi skal drive de sovjetiske
enhetene tilbake i nord og øst-

- i et ubøyelig og allmektig angrep.

Med hvilke enheter?

Steiners divisjon vil angripe fra nord
og slå seg sammen med 9.

9. armé er ikke i stand til å rykke mot
nord. Fienden har 10 til 1 i overmakt.

Få Wenck
til å støtte dem med 12. armé.

Men 12. armé
marsjerer vestover, til Elben.

Så gi dem ordre om å snu!

- Det ville legge vestfronten åpen.
- Tviler de på mine ordre?

Jeg tror jeg har
gjort det helt klart!

De vestallierte vil innse
at bare vi kan stå imot bolsjevikene.

Vi er den siste bastion
mot de asiatiske hordene.

Kan vi holde Berlin i noen dager til,
gjør vi en avtale med amerikanerne.

Ah, Mohnke.

- De er her.
- Min Fører.

Jeg har satt "Clausewitz" i verk
i dag. Berlin er nå en frontby.

De har ansvaret for
å forsvare regjeringskvartalet.

Hvis det blir et slag i Berlin,
skal vi kjempe til siste mann.

Men det er mer enn 3 millioner
sivile her. De må evakueres.

Jeg forstår at De er betenkt, Mohnke.

Men vi må være iskalde.

Vi kan ikke bekymre oss om
disse såkalte sivilistene nå!

Med all respekt, hva skal skje
med kvinnene og barna, -

- de tusener av sårede og de eldre?

I en krig som denne
er det ingen sivilister.

Føreren har mistet
all kontakt med virkeligheten.

Han flytter divisjoner
som bare eksisterer på kartet hans.

Steiners gruppe kan knapt forsvare seg
og han vil Steiner skal angripe. Galskap!

- Så si det til ham.
- Han ville ikke høre. Det vet De.

Noe må gjøres.

Han ville sparke oss ut
som Rundstedt og Guderian!

Vi er soldater.
Vi har avgitt troskapsed til Føreren!

Skulle det forhindre oss i å tenke?

Se hvem som snakker! En opportunist!
En hensynsløs karrierejeger!

Hva sa De?

- Hvor har du vært?
- Det raker ikke deg!

Min Fører, Berlin Hitlerjugends
dyktigste panserjegere.

Jeg er stolt av dere alle.

Min Fører, denne gutten ødela alene
to stridsvogner med sin Panzerfaust.

Hans navn er Peter Kranz.

Så du heter Peter.

Jeg skulle ønske
at mine generaler hadde ditt mot.

Godt, godt.

Historien vil huske dere.

Og når "Germania"
reiser seg opp fra disse ruinene-

- vil dere være heltene.

Heil, dere!

Dette liker jeg ikke.
Jeg foretrekker bombeangrepene.

Hva vil skje med oss?

I går sa han
at det var greit hvis jeg dro.

Alle svikter ham.
Vi kan ikke bare dra vår vei.

Det kan ikke jeg heller.

Jeg aner ikke hvor jeg skulle dra.

Mine foreldre og mine venner
hjemme advarte meg.

De ba meg om ikke
å involvere meg med nazistene.

Skulle jeg dra tilbake og si:
"Jeg er hjemme, jeg har gjort en feil."

Livet går nok videre.

Hva tror De, herr oberst?

Vi burde dra.

Til hvor?

Jeg vet ikke.
Et sted hvor de trenger oss.

Bli med ovenpå, alle sammen!
Vi skal lage fest!

Kom igjen!

Kom igjen, folkens!

Jeg vil at vi skal more oss i dag.

Uansett hvor fienden kommer,
må han bare finne ørken.

Det er dødsdommen for det tyske folk.

Ingen elektrisitet, ingen gass, intet rent
vann, intet kull, ingen transportmidler.

Ved å ødelegge jernbaner,
kanaler, dokker, skip og lokomotiver-

- vil vi kaste Tyskland
tilbake til middelalderen.

Det ville ta fra vårt folk
enhver mulighet til å overleve.

Hvist krigen er tapt, er det
uviktig om folket også går under.

Vi trenger ikke ta hensyn til det
tyske folks primitive overlevelsestrang.

Tvert i mot er det bedre
at vi ødelegger disse tingene selv.

De har bevist at de er svake og det
er naturens lov at de vil bli utslettet.

De er Deres folk.
De er Føreren.

De eneste som vil overleve slaget-

- er de mindreverdige.
Våre beste folk har allerede falt.

Vær så god.

Kom igjen, dere skal danse.

- Får jeg lov?
- Med glede.

- Unnskyld meg.
- Selvfølgelig.

Hva er i veien?

Overbevis ham om
at vi må forlate Berlin, Eva!

Eller bli med meg.

Du kommer til å dø.

Sett på musikken!
Jeg vil danse!

Danse!

- Noe spesielt?
- Swing.

Traudl...

Alt er så uvirkelig.

Som en drøm-

- hvor du vil våkne,
men det kan du ikke.

Den bare fortsetter.

Gerda, jeg føler meg dårlig.

Traudl, kom!

Jeg har ikke flyttet stillingen...

Jeg har ikke flyttet stillingen min!

...mot vest?

- Jeg står 1000 meter fra fienden!
- General!

Hallo? Hallo?

Melding, herr general!

- Jeg skal skytes.
- Hva? Hvorfor det?

De påstår at jeg flyttet stillingen min
mot vest, bort fra fienden.

Ingen dårlig idé.

Bli med meg.

- Schenk.
- Mohnke.

Jeg er ved kansellibunkeren
og forsvarer regjeringskvartalet.

- Jeg trenger din hjelp.
- Det er vanskelig, alle er evakuert.

Alle er borte
bortsett fra meg og min adjutant.

- Er De lege?
- Ja, stabslege.

Finn et kjøretøy og bring oss
morfin, penicillin-

- og førstehjelpsutstyr.

- Jeg skal se hva jeg kan gjøre.
- Takk, og skynd Dem.

Jeg må snakke med Føreren.

- Hvorfor det?
- Jeg skal skytes.

Vent her.

Våpnene, takk.

Ikke her.

Vaktpost 2.

Forstått.

Herr general.

Ikke De.

- Heil Hitler.
- Heil Hitler.

Hva foregår?
Hvorfor skal jeg skytes?

De vet at Føreren har forbudt
noen som helst retrett mot vest.

Offiserer som ikke adlyder
skal arresteres og skytes på stedet.

Hva mener De? Mine enheter
har vært i voldsom kamp i fire dager!

Min stilling er bare
en kilometer fra første linje.

Fortsett.

Ser De denne?
Og ta ikke den tonen til meg!

Gjør det De må nå!

Jeg tror De selv burde forklare det
for Føreren. Kom igjen.

- Her kommer De ikke forbi, herr oberst.
- Jeg er her på ordre fra Mohnke.

Vi trenger førstehjelpsutstyr
fra militærsykehuset.

Det er tomt. Alle er dratt.

- Og de sårede?
- Hvordan skulle jeg vite det?

Jeg skal se etter.
De blir her!

Forsiktig så De ikke blir drept.
Det er russere overalt.

Ser De? Det er slutten på Riket.
Bak der er det russki-land!

Får jeg lov?

Han er så fordømt sta.

Hvorfor lar han meg ikke gjøre det?

Jeg må til troppene mine.
Er det sikkert at Føreren trenger meg?

Drikk opp!
Det er Førerens ordre!

- De imponerte virkelig Føreren.
- De tror ikke at Steiner vil angripe?

Jeg tviler på at Steiners gruppe
er i stand til å angripe, -

- men det vet De bedre enn meg.

Hvis Steiner ikke angriper,
er Berlin fortapt.

Gratulerer, Deres rapport
imponerte virkelig Føreren.

Han har utnevnt Dem til øverst-
kommanderende for forsvaret av Berlin.

Jeg ville heller bli skutt
enn å få denne æren.

Falsk alarm!

Vær rolig. De er for langt borte
til å kunne gjøre noe.

Vennligst gå, mine damer.

- Er det tysk artilleri vi hører?
- Nei, dessverre.

Men Steiners angrep
skulle vært i gang nå!

Dere må dra.
Det er ikke mye tid igjen.

Men Føreren tror at Steiners angrep
vil bedre situasjonen.

Jeg hørte ham si at Steiners angrep
vil ordne opp i situasjonen.

Alle Førerens rådgivere
vet at det er absurd!

- Og han mener vel også det.
- Hvorfor skulle han føre oss bak lyset?

Hva har han å tape?

Jeg tror ikke et eneste ord!

Fienden har brutt igjennom
på en bred front.

De har tatt Sossen i sør
og rykker fram mot Stahnsdorf.

De er i de nordre utkantene
mellom Frohnau og Pankow.

De har nådd Lichtenberg,
Mahlsdorf og Karlshorst i øst.

Steiners angrep
vil bringe det under kontroll.

Min Fører...

Steiner...

Steiner kunne ikke
mobilisere nok menn.

Han var ikke i stand til
å gjennomføre angrepet.

Disse blir i rommet:
Keitel, Jodl, Krebs og Burgdorf.

Det var en ordre!

Steiners angrep var en ordre!
Hvem tror dere at dere er-

- som våger ikke å adlyde
en ordre jeg har gitt?

Så langt er det altså kommet!

Militæret har løyet for meg.

Alle har løyet for meg.
Til og med SS!

Generalene er bare en gjeng
nederdrektige, troløse feiginger.

Jeg kan ikke tillate Dem
å fornerme soldatene...

De er feiginger,
forrædere og fiaskoer.

Min Fører, det De sier er uhørt!

Generalstaben er
det tyske folks avskum!

De er uten ære!

De kaller seg selv generaler!
Har tilbringt år på militærakademi-

- bare for lære
å bruke kniv og gaffel!

I mange år har de militære
forpurret mine planer!

De har lagt alskens hindringer-

- i veien for meg!

Det jeg skulle ha gjort-

- er å likvidere alle offiserer
av høy rang, som Stalin gjorde!

Jeg har aldri gått på noe akademi-

- og likevel har jeg
erobret hele Europa alene!

Forrædere!

Jeg er blitt forrådt og ført
bak lyset helt fra begynnelsen!

For et uhyrlig forræderi-

- mot det tyske folk. Men alle
disse forræderne skal få betale.

De skal betale med sitt eget blod.

De skal drukne i sitt eget blod!

Gerda, ro deg ned.

Mine ordrer er gitt for døve ører.

Under disse omstendigheter er
jeg ikke lenger i stand til å lede.

Det er over.

Krigen er tapt.

Men, mine herrer,
hvis dere tror at jeg forlater Berlin-

- tar dere grundig feil.
Jeg vil heller skyte meg selv.

Gjør hva dere vil.

Føreren mente vel ikke
å skyte seg selv...

Fru Junge og fru Christian...

Skift klær. Det går et fly om en time.
Det vil ta dere sørover.

Alt er tapt.

Håpløst fortapt.

Men du vet at jeg vil være hos deg.
Jeg vil ikke la deg sende meg bort.

Jeg blir også!

- Hva nå?
- På tide å avslutte dette spetakkelet.

Hva? Vil De gi opp?
Det er utenkelig.

Føreren sier at vi ikke overgir oss.
Vi gjentar ikke november 1918. Aldri!

De hørte ham.
Han vil ikke lenger lede oss.

- Han sa: "Gjør hva dere vil."
- Føreren er Føreren!

Han tar seg nok sammen.

Praktfullt.
Og hva skjer så?

Vi kan aldri overgi oss.
Føreren ville aldri gå med på det.

- Vi har sverget å adlyde hans vilje.
- Tomme fraser!

Vi må gjøre noe før det er for sent.

- De vil redde Deres eget skinn.
- Jeg fraber meg den tonen!

Fordømt!

Vi kommer aldri herfra. Det er slutt.

Vi må bare vente.

Men Føreren er usikker.
Hva om han tar livet av seg?

Günsche sa at det finnes en tunnel
under de russiske linjene til yankeene.

Hvorfor sa du at du ville bli hos ham?

Jeg vet ikke... for å være ærlig.

Det har stanset.
La oss gå en tur.

Traudl...

Se her.

Jenter,
jeg trenger også en sigarett.

La oss gå ned igjen.

- Hvor kom de fra?
- Volkssturm, rekruttert i ettermiddag.

Få dem vekk
fra skuddlinjen omgående!

Volkssturm står direkte
under dr. Goebbels kommando.

Jeg vil ha dem vekk herfra,
øyeblikkelig!

Jeg tar ansvaret. Galskap!

Jeg er ikke sikker på
at vi er på riktig vei, professor.

Stopp! Slukk lyskasterne!

Stopp! Ikke rør dere!

- Ikke rør dere!
- Flaks! Tyskere...

Hjelp! De vil drepe oss!

- Hva foregår her?
- De er militærpoliti.

Jeg tror det ikke!

Stans! La de mennene gå!

- Hva foregår her?
- Det har ikke De noe med.

Vi fant disse desertørene i sine hjem.
De skal skytes, som alle forrædere.

De er gamle menn, sivilister.
Det kan dere ikke gjøre!

Nei?

Hvem skal stanse meg? De?

Stopp! Det holder.

Av sted!

Mannen er lege.

- Kan De operere?
- Egentlig ikke.

Si til Ilse at ungene
bare kan ta med én leke hver.

Og ikke noe unødvendig nattøy.

Minister Goebbels...

Min hustru og mine barn kommer.
Vennligst ta Dem av dem.

Takk. Brigadeführer,
hva kan jeg gjøre for Dem?

Russerne meier ned
Deres Volkssturm-rekrutter.

De mangler erfaring og egnede våpen.

Det blir kompensert av deres
betingelsesløse tro på sluttseieren.

Hvis De ikke kan bevæpne dem,
kan de ikke kjempe. De dør uten grunn.

Jeg har ingen medlidenhet.

Jeg gjentar,
jeg har ingen medlidenhet!

Det tyske folk har valgt sin skjebne.

Det vil kanskje overraske noen.
Men ha ingen illusjoner.

Vi tvang ikke det tyske folk.

Det ga oss et mandat. Og nå
blir deres små halser skåret over.

Ja?

Eva, du må forlate Føreren.

- Hermann!
- Nå gjelder det liv eller død.

Hvordan kan du si sånt?
Hvor er du?

Jeg har bestemt meg
for ikke å dø i Berlin.

Herrmann,
vet min søster hvor du er?

Jeg må ringe deg tilbake.

Nå, barn.
Rommet deres er til høyre.

Vent på meg.

- God dag, fru Gobbels.
- Gleder meg å se Dem, fru Junge.

Kom igjen nå, still dere opp!

Kom her, Helga. Still deg opp.

Vi skal ta på oss våre fineste klær
og så kan dere hilse på onkel Hitler.

Ja! Ja! Ja!

- Husker dere sangen?
- Ja.

Så skjønt er intet land

stort og bredt

som det land vi kaller vårt

Hvis du vil være sikker,
skyt inn i munnen...

Skallen vil eksplodere.

Du kjenner ingenting.
Du dør øyeblikkelig.

Jeg vil se vakker ut
når jeg er død. Jeg vil ta gift.

Hvis jeg skal dø heroisk,
vil jeg ikke føle smerte.

Det er garantert smertefritt.

Det lammer nervene
og åndedrettsorganene.

Du dør i løpet av sekunder.

- Kan jeg også få en?
- Jeg også.

Gudskjelov at Himmler
har gitt meg nok.

Takk.

Det gjør meg ondt at jeg
ikke kan gi dere en bedre gave.

Berlin, 23. april.

1945.

Mine kjæreste søster, jeg er lei for
at jeg må skrive dette til deg.

Men det er ingenting vi kan gjøre.
Når som helst kan det være slutt.

Du bør vite at Hermann ikke er her.
Men jeg tror fast på-

- at du vil få se ham igjen.

Jeg er sikker på at han
vil fortsette og kjempe i Bayern en tid.

Føreren har mistet all tro
på en lykkelig utgang.

Mine elskede sønn, jeg vet ikke
om dette brevet vil nå deg.

Kanskje finnes det en vennlig sjel
som vil bringe mine siste ord til deg.

Jeg er blitt hos pappa-

- mot hans vilje. Sist søndag
ville Føreren hjelpe meg til å dra.

Du kjenner din mor godt.
Vi har samme blod.

Jeg var ikke i tvil.
Vår praktfulle idé er død-

- sammen med alt vakkert,
beundringsverdig, edelt og godt-

- jeg har kjent.
Verden etter Førerens død-

- og etter nasjonalsosialismen,
er ikke lenger verd å leve i.

Det er derfor barna er her.
De er for gode for det som vil komme.

En barmhjertig Gud
vil forstå at jeg befrir dem.

Jeg skal bære det gylne armbåndet
med den grønne steinen til det er slutt.

Så kan det bli tatt fra meg
og du skal bære det-

- slik jeg alltid har båret det.

Jeg er redd jeg har sendt
diamanturet mitt til gullsmeden.

Jeg har skrevet adressen underst.
Er du heldig, kan du få det tilbake.

Jeg vil at du skal ha det.

Du skal også ha diamantarmbåndet-

- med anhenget av topas som Føreren
ga meg på min siste fødselsdag.

Regningen fra firmaet Heise
er ennå ikke betalt.

Du vil kanskje få andre regninger også,
men ikke for mer enn 1500 riksmark.

Brenn alle private og forretnings-
brev til Føreren med en gang.

Jeg sender deg også mat og sigaretter.

Gi Lindners og Kargels litt av kaffen.

Sigarettene er til Mandi.
Tobakken er til pappa.

Sjokoladen er til mor.

Det er alt jeg kan fortelle deg.
Det er nokk for nå.

Jeg ønsker deg alt godt,
kjære lillesøster.

Og jeg er sikker på at du får se
Hermann igjen. Med de beste hilsener-

- og et kyss, forblir jeg-

- din søster.

Inge!

Hør her, Keitel,
jeg vil at De skal dra i kveld.

Ta Dem frem til Dönitz.
Hjelp ham å organisere alt.

Vi må få ting i gang igjen.

Jeg forstår ikke.

Det er en katastrofe.
Vi har ingen oljefelter.

Det er umulig å utføre
langtrekkende operasjoner.

Når jeg har ordnet opp,
må vi ta tilbake oljefeltene.

- Noen spørsmål?
- Nei, min Fører.

Bra. Ha en god reise.

"Min Fører. Etter Deres
beslutning om å bli i Berlin-

- er De innforstått med
at jeg som Deres stedfortreder-

- umiddelbart tar over ledelsen av Riket
med nødvendig makt og myndighet?

Har jeg ikke mottatt svar
før kl. 22, vil jeg formode-

- at De er berøvet
Deres handlingsfrihet.

Jeg vil gjøre alt
for vårt folk og vårt fedreland..."

Det er landsforræderi
og forræderi mot Deres person!

Görings bekymring
er ikke uberettiget.

Hvis kommunikasjonssystemet vårt
bryter sammen, noe som fort kan skje, -

- vil vi bli avskåret fra verden.
Vi kan ikke lenger formidle noen ordrer.

Jeg ser det annerledes.
Göring vil gripe makten.

Jeg har aldri stolt på den gjengen
han har i Obersalzberg. Det lukter kupp!

Denne fiaskoen! Denne blodsugeren!

En parveny! En latstokk!

Hvordan våger han å erklære meg
ute av stand til å handle!

I morgen
erklærer han meg kanskje død!

Speer.
Hvordan kom De Dem til Berlin?

Det var ikke lett.
Jeg må snakke med Føreren.

Jeg ville vente hvis jeg var Dem.

Luftwaffe...

Hva har han gjort med det?

Det er grunn nok
til å henrette ham!

Den morfinisten har gjort
korrupsjon mulig i staten vår.

Og nå dette!

Han har forrådt meg.

Meg!

Jeg vil at Göring skal fratas
all makt og fjernes fra sin stilling.

Hvis jeg ikke overlever denne krigen-

- skal den mannen
henrettes øyeblikkelig.

Hva med oss?

Er det noe håp?

Dra før det er for sent.

Føreren vil bli her.
Vi kan ikke la ham bli alene.

For det som venter Føreren, vil han
ikke trenge noen. Minst av alt Dem.

Men herr Goebbels
og hans kone blir. Barna også.

Men barna...

Jeg har alltid trodd at...

Jeg trodde at det fantes en vei ut...

Kom inn.

Albert, velkommen.

Du har feber.

Albert,
hjertet mitt holder det ikke ut.

Hvorfor tar du ikke
med deg barna og drar herfra?

Men hvor?

Som jeg har nevnt for deg, kan jeg
sende en lekter til Schwanenwerder.

Den kan tjene
som skjulested til alt er over.

Og det er det ikke lenge til nå.

Jeg har tenkt det nøye igjennom.

Jeg lar ikke barna vokse opp
i en verden uten nasjonalsosialisme.

Tenk over det igjen, Magda.
Barna fortjener en fremtid.

Hvis nasjonalsosialismens idé dør,
så er det ingen fremtid.

Jeg kan ikke tro
at du virkelig vil dette.

Gå...

Kom inn.

Jeg visste at De ville komme. De er
ikke en av dem som svikter Føreren.

Jeg... jeg er bare kommet
for å ta farvel med Føreren.

- Jeg må tilbake til Hamburg i kveld.
- Naturligvis. Sett Dem.

Se, jeg har tatt med noen av
møblene De tegnet for meg.

Jeg kunne ikke være uten dem.

Vær så god, forsyn Dem.
De har vel ikke spist i hele dag.

Det stemmer.

Takk.

Det er så viktig at De kom...
Det viser ham at De er på hans side.

Har han tvilt på det?

Han har lurt på
om De muligens var imot ham.

Men jeg sa til ham
at De ville komme. Og nå er De har.

Han ble glad for
at De rådet ham til å bli i Berlin.

Jeg tror også at det er riktig valg.

Vet De hva?

Jeg er kanskje gal, men...

Jeg er virkelig glad
for at jeg kan bli.

Jeg er ikke redd.

Ja?

Så... De er kommet.

Min Fører...

Det går bra.

La oss sette oss.

Jeg hadde så store planer
for tyskerne og for verden.

Ingen forsto meg,
ikke engang mine eldste kamerater.

Hvilke store muligheter vi hadde.
Verdensmakt var innen rekkevidde.

For sent.

Det jeg er stolt av er
at jeg åpent konfronterte jødene-

- og at jeg renset de tyske områdene
for den jødiske giften.

Det er ikke så vanskelig for meg å gå.
Bare det ene øyeblikket...

Og så evig fred.

Spar det tyske folk, min Fører.

Hvist mitt eget folk
ikke består denne prøven-

- vil jeg ikke felle en tåre for dem.

De fortjener ikke noe annet.

Det er deres egen skjebne.
De kan bare skylde på seg selv.

I måneder...

Jeg må fortelle Dem dette, min Fører.

I måneder har jeg ikke utført
Deres ordrer om ødeleggelse.

Dokumenter beviser
at jeg ikke bare har ignorert dem, -

- men at jeg til og med
har motarbeidet Deres ordrer.

Jeg måtte fortelle Dem det.

Min personlige lojalitet
til Dem har aldri sviktet.

Så De drar.

Godt. På gjensyn.

Jeg ønsker Dem alt godt.

Så, mine herrer, spis dere mette.

Peter!

Det går bra, gutten min.

Feber.

Ja, men han lever.

Mot og lojalitet finnes ennå.

Ritter von Greim og frøken Reitsch.
Jeg er glad for-

- at dere er kommet hit uskadd,
mer eller mindre.

Sitt ned.

Vi var under sterk beskytning,
men greide å lande i Gatow.

Veiene var ubrukelige.

Vi fikk tak i et fly, en Fieseler Storch,
fløy over de russiske linjene-

- og landet på øst-vestaksen,
noen hundre meter herfra.

Før vi landet
ble vi truffet av russisk artilleri.

General von Greim, jeg utnevner Dem
til øverstkommanderende for Luftwaffe-

- og generalfeltmarskalk.

Et stort ansvar-

- hviler på Deres skuldre.
De må få luftwaffe på fote igjen.

Det har vært gjort mange feil.
Vær hensynsløs.

Livet tilgir aldri svakhet.

Denne såkalte menneskeligheten-

- er bare sludder.

Medlidenhet er en erkesynd.
Medlidenhet for de svake-

- er et svik mot naturen.

De sterkeste-

- kan bare seire
ved å utslette de svake.

Jeg har alltid adlydt
denne naturens lov-

- ved aldri å tillate meg
å føle medlidenhet.

Jeg har hensynsløst
slått ned indre motstandere-

- og brutalt og iskaldt
knust fremmede rasers motstand.

Den eneste måten
å gjøre det på.

Apene, for eksempel-

- tramper i hjel enhver
som kommer utenfra.

Og det som gjelder for apene,
gjelder enda mer for menneskene.

I Lübeck har Himmler
kommet med et tilbud-

- til vestmaktene om kapitulasjon-

- gjennom grev Bernadotte.

Lfølge en melding
i engelsk radio.

Himmler!

Av alle mennesker, Himmler!

Den mest trofaste av de trofaste!

Det er det verste svik...

Göring, naturligvis...
Han har alltid vært korrupt.

Speer, en verdensfjern,
uforutsigbar kunstner!

Alle de andre. Ja! Ja! Ja!

Men ikke Himmler.

Er han blitt gal?

Han gir seg selv myndighet
ved å si jeg er syk-

- kanskje allerede død.

La meg være alene med
Ritter von Greim og frøken Reitsch.

- Og hent Fegelein til meg.
- Min Fører, vi vet ikke hvor han er.

Men han er Himmlers adjutant,
han må være her.

- Vi har ikke sett ham på dagevis.
- Jeg vil ha hans rapport øyeblikkelig!

Vennligst bli, doktor.

De og Greim må dra øyeblikkelig.

Fly til Dönitz. Be ham
gjøre alt som er nødvendig-

- for at Himmler får sin straff.

Min Fører. Ritter von Greim og jeg
har bestemt oss for å dø med Dem her.

Det takker jeg Dem for.

Men Himmler må dø!
Han har begått forræderi!

Det var en riktig beslutning
å informere ham om mine planer.

Tror dere at jeg ville stå der og se på
at de jødesvina tar livet av meg?

Dette er del av en gigantisk
avledningsmanøver. Jeg tillot fienden-

- å invadere Riket, de tror
de har vunnet, men De skal se, Greim.

De skal få
en ubehagelig overraskelse.

Dönitz mobiliserer tropper i nord,
Kesselring i sør.

Vi skal knuse fienden
i et massivt knipetangangrep.

Jeg har tre armeer nær Praha,
som vil angripe bakfra.

Jeg ante ikke at vi hadde
så store styrker tilgjengelig.

Jeg har sørget for, Greim,
at De innen kort tid-

- vil få tusener av jetjagere-

- så De kan gjøre Luftwaffe
like mektig som det en gang var!

Jeg kneler for Deres geni
og foran vårt fedrelands alter.

Heil, min Fører.

De har søkt om å få forlate Berlin?

Som De vet
har alle medisinske enheter-

- under Himmlers kommando
forlatt Berlin.

Himmler er en forræder.
Han vil få den straffen han fortjener.

Som SS-lege
har jeg ingen flere plikter her.

Deres søknad om å få forlate Berlin
er totalt uakseptabel.

Min... familie...

Hvis russerne finner meg her...
Jeg må dra!

De har ikke gjort noe galt.
Fremtidige generasjoner-

- vil være takknemlige for
den medisinske forskning De har gjort.

Jeg tar ansvaret for alt sammen.

La oss diskutere dette
en annen gang.

Vi kan ikke finne
gruppenführer Fegelein.

- Han er ikke i bunkeren.
- Hva mener De, "kan ikke finne ham"?

Så let etter ham!

Jeg vil snakke
med Fegelein øyeblikkelig!

Har han dratt herfra uten ordre,
er det faneflukt! Forræderi!

Bring meg Fegelein!

Fegelein! Fegelein!

Far, hvorfor har du
på deg søndagsuniformen?

Ernst... er det noe i veien?

Nei... Takk.

Gitte er også sulten.

Vel, Ilse, nå må du også spise noe.

- Takk.
- Ingen årsak.

- Hva er det som foregår?
- De er under arrest.

- Hva?
- For faneflukt.

Kle på Dem.
De må bli med oss.

Kyss meg bak!

Slipp meg, drittsekk.
Du har ingen rett til dette!

Vær så snill,
la dem ikke drepe Hermann.

Han ville flykte,
det er det ingen tvil om.

Hva så?
Det er jo allikevel over.

Tenk på min stakkars søster.
Hun er gravid!

Han har samarbeidet med Himmler.
Han er en forræder.

Det finnes ingen nåde for forrædere.

Han blir stilt for krigsrett og skutt.

Hva er vitsen med det nå?

Det er min vilje!

Du er Føreren.

Vær så god.

Russerne bryter gjennom overalt.

Det finnes ikke lenger reserver
og flystøtten har opphørt.

Det er ikke mulig
å bringe inn mer amunisjon.

Russerne har nådd
Weidendammerbrücke.

Lustgarten i øst.
Potsdamer Platz i sør-

- og Tiergarten i vest.
De er 3-400 meter fra Rikskanselliet.

- Hvor lenge kan De holde ut?
- Høyst en eller to dager.

- Regjeringskvartalet også?
- Ja, min Fører.

Min Fører, som soldat foreslår jeg
at vi prøver å bryte igjennom og ut.

I slaget om Berlin-

- har vi mistet 15-20000
av våre yngre offiserer.

Det er jo derfor de unge er der.

Deres forslag er absurd!
Vanvittig!

Tenk på de tusener av sårede.
Vi kan ikke hjelpe dem nå.

Min Fører, ordrene er klare.
Jeg gir Dem mitt ord...

Føreren kan ikke bare forsvinne
fra historien som en æreløs flyktning!

Selv om vi kom oss ut i god behold-

- ville jeg bare slippe unna
én felle for å gå i en annen.

Jeg ville måtte sove ute
eller på en gård eller lignende-

- og vente på
at slutten skal komme.

Wenck nærmer seg med 12. armé.

Han kan slå seg sammen
med Busses 9. armé-

- og sette inn et knusende støt
mot russerne og redde oss alle.

Wenck er en utmerket mann.

Send telegram til Keitel.

Be ham rapportere
til meg øyeblikkelig.

En, hvor er Wencks frontlinjer?

To, når vil de angripe?

Tre, hvor er 9. armé?

Fire, hvor vil 9. armé bryte gjennom?

Dere skal få se, mine herrer.
Jeg vil få rett.

Wenck vil komme.

Wenck vil komme.

Jeg vil vite om det er mulig
for Wenck å angripe eller ikke.

Det er usansynlig at Wenck
kan angripe den røde armé.

Hvorfor er det usannsynlig?

Wenck har ingenting
å sette inn mot den røde armé

Hvorfor sier De ikke det til Føreren?
Er dere blitt gale?

Føreren vet det selv! Men han vil aldri
overgi seg! Og det vil heller ikke jeg!

Jeg har vært gjennom det før!
Én gang er nok!

Kom. Jeg må ut herfra.

Bli stående.

Heil Hitler.

Unnskyld, jeg sovnet.

Så De har fått litt blund på øynene.

Ta stenografiblokken.

Mitt politiske testament.

Siden 1914,-

- da jeg som frivillig deltok
med min beskjedne styrke-

- i den første verdenskrigen,
som ble påtvunget riket, -

- er det gått mer enn 30 år.

I de tre tiårene har alle mine
tanker, handlinger og mitt liv-

- vært diktert av min kjærlighet til
og troskap mot det tyske folk.

- Unnskyld, men den sterke kanonilden...
- De sitter der.

Århundrer vil gå.

Men fra ruinene av våre byer
og kulturelle monumenter-

- vil vårt hat
mot de ansvarlige bli fornyet, -

- mot dem som vi skylder alt dette.

Den internasjonale jødedommen
og dens støttespillere.

Hva er i veien, herr minister?

Forestill Dem, fru Junge.
Føreren vil at jeg skal forlate Berlin.

Han ga meg ordre om å dra.

Jeg har aldri unnlatt å adlyde
en av Førerens ordrer. Aldri!

Men jeg vil ikke adlyde denne.

Jeg vil stå ved Førerens side.

Jeg beklager, fru Junge, men...

Jeg må diktere Dem
mitt personlige testament.

Jeg skriver akkurat ut
Førerens testament.

Godt.

Jeg forstår.
Jeg kommer tilbake til Dem.

Min Fører, jeg...
Raselovene krever-

- at jeg spør Dem om dette: Min Fører,
er De av ren arisk avstamming?

- Ja.
- Kan jeg få se Deres identitetskort?

- De snakker med Føreren.
- Ja vel.

Og er De, fru Braun,
av ren arisk avstamming?

- Ja.
- Da er saken... Ingen hindringer.

Jeg spør Dem:
Vil De, min Fører Adolf Hitler-

- ta Eva Braun til hustru?
- Ja.

Vil De, Eva Braun ta-

- Føreren Adolf Hitler til ektemann?
- Ja.

Jeg erklærer dere herved
mann og hustru.

Jeg må ha to mann!

Det går bra.

- De skal omgående til Føreren.
- På dette klokkeslettet?

Hvor lenge kan De holde ut?

Kanskje 20 timer.
Ikke lenger.

Russerne er bare
et par hundre meter borte.

For øyeblikket har vi stanset dem.

Vet De hva, Mohnke?
De vestlige demokratiene er dekadente.

De vil bli beseiret
av de displinerte folkene fra øst.

Alt godt. Takk skal De ha.

Det var ikke bare for Tyskland.

Keitels rapport.

En, Wenck sitter fast
sør for Schwielowsee.

To, 12. armé kan ikke fortsette
sitt angrep på Berlin.

Tre,
hoveddelen av 9. armé er omringet.

Min Fører, vi trenger instruksjoner
i fall vi slipper opp for ammunisjon.

Jeg vil aldri kapitulere! Aldri.

Jeg forbyr Dem å kapitulere! Og det
gjelder også alle andre kommandanter.

Hør her, Günsche. Frøken Braun...
Min hustru og jeg vil begå selvmord.

Men jeg vil ikke at russerne
skal stille meg ut i et museum.

La meg ikke falle i deres hender
død eller levende!

Jeg vil at min kropp skal bli brent,
så den aldri blir funnet.

Lov meg at De vil ta
alle nødvendige forholdsregler-

- for å bli kvitt
det som blir igjen av meg.

Min Fører...

Det er en fryktelig ordre,
men jeg skal utføre den.

- Kempka.
- Erich, jeg trenger 200 liter bensin.

Er du gal? Hvor skal
jeg få tak i så mye bensin?

Fra de parkerte bilene.
Ingen trenger dem nå.

- Hvorfor trenger du så mye bensin?
- Det kan jeg ikke si på telefonen.

Vennligst bli med meg.
Føreren vil snakke med oss.

Skal jeg si at De ikke kan komme?

Det er pnevmothoraxen min.

Med meg går det likevel mot slutten.

Unnskyld.

Denne veien, professor.

Vennligst vent her.

Unnskyld meg...

Jeg er lei for at jeg
avbryter deres viktige arbeid.

Min Fører, bevar Deres tro
på den endelige seier!

Led oss og vi skal følge Dem!

Kom!

Her, ta en drink.

- Drikke er alt vi kan gjøre.
- Bare ta plass.

Det var bedre.

Ja, situasjonen vår er håpløs.

Den er ille!

- Kan vi sitte ned?
- Det er en ære, frøken...

Frau...

De kan kalle meg fru Hitler.

Det er riktig.

Synd at vi ikke
lenger kan gå ut.

Bare hvis De vil dø heltedøden.

Fritz, ta deg sammen!

Ja, jeg tar meg sammen!

Dukk!

Det var på nære nippet.

- Obersturmbannfürer, hva gjør De her?
- Jeg må raportere til Føreren.

Det går ikke nå.
Sett Dem.

Sett Dem. Drikk ut.

Får jeg presentere Dem
for fru Hitler.

Så ung og så mange medaljer.
De må være stolt av Dem selv.

Jeg må ut. Jeg er ikke
lenger vant til å drikke.

De kan bruke vårt toalett.
Bare gå.

Hvis Deres hånd skjelver,
vil kulen-

- kansje bare ødelegge synsnerven.
Det er derfor tilrådelig også å ta gift.

Trykk på avtrekkeren i det øyeblikk
De biter over kapselen.

Vil jeg ha tid nok til å gjøre det?

Giften virker etter 1 eller 2 sekunder.

Tornow, De også.

Fru Junge, jeg har kjent ham-

- min mann... i mer enn 15 år.

Men når jeg tenker over det,
så vet jeg ingenting om ham.

Selv om han liker å snakke.

Jeg så frem til Berlin.
Men han er så forandret.

Han snakker bare
om hunder og vegetarkost.

Jeg hater virkelig Blondi.

Iblant sparker jeg henne i hemmelighet,
så Adolf lurer på oppførselen hennes.

Det virker som han ikke vil
at noen skal se inn i ham.

Jeg mener dypt inn i ham.

Privat kan han være så omsorgsfull.

Men så sier han så brutale ting.

Når han er Føreren?

Kom igjen, la oss ta en røyk.

Unnskyld.

De har så mange sorger
og her sitter jeg og sutrer.

Fru Junge, la meg gi Dem
denne koppen som avskjedspresang.

Jeg elsker velkledde kvinner.
Jeg vil at De skal ha den og nyte den.

For en overraskelse.
Mange takk.

Jeg aner ikke
hvor og når jeg skulle ha den på.

Vær så snill. Prøv å komme
vekk herfra. Lov meg det.

Takk, det var meget godt,
frøken Manziarly.

Tiden er inne.

Nå er det slutt.

Føreren vil ta farvel.

De er den tapreste mor i hele Riket.

Min Fører, De har gjort meg til
den lykkeligste kvinne i Tyskland.

Hils Bayern fra meg.

- Hvorfor er dere her?
- For å treffe tante Eva og onkel Hitler.

- Har dere fått noe å spise?
- Bare frokost.

Jeg skal hente noe å spise.
Jeg er straks tilbake. Greit?

Kamerater, har dere
hørt siste nytt utenfra?

Berlin er nå varehusenes by.
Hvor er mitt hus? Hvor er mitt?

Herr Günsche, jeg må
enda en gang snakke med Føreren.

- Vær så snill!
- Føreren vil ikke bli forstyrret.

Vær så snill, Günsche.
Bare et øyeblikk.

Vær så snill!

Min Fører, fru Goebbels er her.

Hva er det nå?

Min Fører, jeg bønnfaller Dem
om å forlate Berlin!

Min Fører, vær så snill...

Ikke forlat oss!
Hva skal skje med oss?

I morgen vil millioner
av mennesker forbanne meg-

- men skjebnen
ville det ikke annerledes.

Reis Dem. Kom.

Kom.

Tante Traudl,
det er morsomt når det tordner sånn.

- Hvorfor det?
- Det kan vel ikke skje oss noe her?

Det stemmer.

Fulltreffer!

Herr Reichsleiter,
det er skjedd.

Føreren er død.

Der er pappa.

Er du gal?

- Bensinen har forårsaket...
- Vær stille, Erich.

Tilbake!

Kom igjen!

Kom igjen!

Nei! Nei! Nei!

Slipp bestemor!

Orden... Orden...

Orden må gjenopprettes her!

De to der borte, få dem tilbake!

Her, denne veien! Vi kjenner veien
gjennom ruinene! Stol på oss! Kvikt!

JEG VAR PÅ DE RØDE SVINAS SIDE

JEG STØTTET BOLSJEVIKENE

Jeg håper russerne har fått meldingen.

- Det får vi vite om et øyeblikk.
- Eller kanskje ikke.

Hvilke nyheter
bringer De oss, general?

Adolf Hitler og hans hustru
har begått selvmord i Førerbunkeren.

Den nye regjeringen
har bemyndiget meg-

- til å begynne
fredsforhandlinger.

Mellom våre to land
som har lidd de største tapene.

General, ville De ha fred
om De var i min stilling?

Min regjering vil ikke akseptere
en betingelsesløs kapitulasjon.

Under omstendighetene
finnes det intet annet alternativ.

Kapitulere? Aldri!
Det er uhørt!

Jeg erobret Berlin fra de røde for
mange år siden. Jeg vil forsvare den-

- mot de røde til mitt siste åndedrag!
Jeg vil ikke bruke mine siste timer-

- som rikskansler til å underskrive
en kapitulasjonserklæring!

- Vi må beskytte sivilbefolkningen!
- Førerens ordre er endelig!

- Er De blitt gal?
- Vi må forhandle.

Jeg underskriver aldri en kapitulasjon.

- Telegrafér marskalk Sjukov.
- Marskalk Sjukov?

Vi må overgi oss til russerne!

Da må jeg skyte Dem.
Førerens ordre forbyr kapitulasjon.

- Hvor lenge virker den?
- Cirka 4 timer.

Barn, doktor Stumpfegger er kommet
med medisinen jeg fortalte dere om.

Den er bitter,
men den vil gjøre dere godt.

Alle får en slurk.

Hvem er først?

Heide, du er alltid så tapper.

En slurk til.

Den var slett ikke så ille.

Fint... Helmut?

Den vil gjøre at dere ikke
blir syke i den fuktige bunkeren.

Men det er ikke fuktig her.

Fint, fint.

Helga...

Jeg vil ikke ha.

- Vil du bli syk?
- Vær så snill, mamma, jeg vil ikke ha.

Ikke gråt.
Det hjelper ikke å gråte.

Du må drikke den.

Helga!

Kom igjen! Åpne munnen!

Pappa!

Drikk!

Sov godt, barn.

Løgnene vil en dag forsvinne-

- og lyset vil lyse opp i mørket.

Vil De være snill
og lese det opp for meg?

"Løgnene vil en dag forsvinne
og lyset vil lyse opp mørket."

La oss ta det om igjen.
Løgnene vil en dag forsvinne-

- og over dem
vil sannheten nok en gang triumfere.

Det vil bli det øyeblikk
da vi står over alt.

Rene og-

- makeløse.

- Vi har ikke en sjanse.
- Det er meg likegyldig. Jeg vil ut.

- Skal vi gjennom de russiske linjene?
Jeg blir ikke her et minutt til.

- Vi kommer til å dø!
- Kutt ut! Det blir ikke så ille.

Russerne tar oss hvis vi blir.

Greit, la oss dra.

Den 30. april 1945
begikk Føreren selvmord.

Og dermed sviktet han alle dem
som hadde sverget ham troskap.

Tyske soldater, dere adlød
Førerens ordre og var beredt-

- til å fortsette slaget om Berlin,
selv om dere-

- begynte å slippe opp for ammunisjon
og videre motstand var nytteløs.

Jeg beordrer
en umiddelbar våpenstillstand.

Enhver time til med kamp
vil bare forlenge-

- sivilbefolkningens og de såredes-

- forferdelige lidelser.

Etter overenskomst med
den sovjetiske hærs overkommando-

- gir jeg dere ordre-

- om å innstille
kampen øyeblikkelig!

Weidling, forhenværende
øverstkommanderende-

- for Berlins forsvarsstyrker.

Et glass vann, takk.

Jeg trenger Dem ikke lenger.

Loddet er kastet.

- Tiden er inne, doktor.
- De ser hva vi har å gjøre.

Jeg trenger Dem som lege.

Altså da...

Gå. De har gjort mye.
Takk.

Schädle, bli med meg.

Beklager, jeg går ingen steder.

Kom igjen!

- Går det bra?
- Videre!

Sturmmann Krüger får Jernkorset av
2. klasse for å ha forsvart Wolfbrücke.

Sturmmann Wagner har ødelagt
to maskingeværstillinger-

- og forsvart Puttkammer Strasse.
Han får Jernkorset av 2. klasse.

Sturmmann Rauch får Jernkorset-

- for å ha hjulpet kurerer
gjennom fiendens linjer.

Der kommer de andre!

Å, Gud!

Vekk herfra! Kvikt!

Hjelp!

Holdt! Hvem der?

En tysker.

Herr Hewel?

Hewel. Gudskjelov
at De er i live.

Hvor er de andre?

Jeg vet ikke, fru Junge.
Et eller annet sted... kanskje.

De fleste i min gruppe er døde.

Jeg skulle aldri forlatt bunkeren.

Jeg skulle skutt meg selv.

Men jeg kunne ikke.

Spise noe.
De har tid nok til å dø.

Rett!

Bli hos kvinnene.

Kom her.

- Russerne har omringet oss.
- Hva skal vi gjøre nå?

Kanskje kommer dere gjennom.
Dere kan jo forsøke.

Jeg tar ikke et skritt til.

Tenk over det.
Russerne er bare ute etter oss.

Som kvinner har dere en sjanse.

Prøv.

Lykke til.

Når dere går forbi russerne,
se ingen inn i øynene.

Glem ikke det.

Lykke til.

Russerne!

- Kom, Gerda, la oss gå.
- Gå ut. Jeg kan ikke mer.

Vær så snill.

Jeg må forsøke.

Vær ikke sint på meg.

Jeg greier meg nok.

Doktor!

Mine kamerater vil overgi seg
til russerne. Kan jeg få bli med dere?

Føreren er død.
Vil du utkjempe krigen alene?

- Jeg føler meg forpliktet av min ed.
- Så snakk med brigadeführeren.

Russerne rydder området.
Det er ingen motstand.

- Ingen skudd er blitt avfyrt.
- De er her om en time.

- Hva skal vi gjøre?
- Vår ære tillater oss ikke å overgi oss!

- Og hva betyr det?
- Når russerne kommer, -

- skyter vi til vi slipper opp for kuler.
Så skyter vi oss selv i hodet.

Tøv! Er denne vanvittige drepingen
for prestisjens skyld eneste løsning?

Vi er SS-offiserer.
Vi kan ikke overleve Føreren!

Hvilke andre føler det samme?

- Vil De sette Dem hos meg et øyeblikk?
- Gjerne.

Hvorfor vil De leve videre?

Og hvorfor vil De dø?

Ser De denne?

Føreren ga den til meg personlig.

En siste orden?

Kansje. Hitler ga meg den når han tok
farvel. Han fikk meg til å gi et løfte.

At jeg ville drepe meg selv
i det øyeblikk russerne fanget meg.

Fikk Hitler Dem til å love
at De ville drepe Dem selv? Hvorfor?

Han ville vel ikke at jeg skulle bli
tvunget til å snakke negativt om ham.

Men De er diplomat.
De er beskyttet av internasjonal lov.

Hvem vil det gagne
at De tar Deres eget liv?

De er her.

Ikke skyt, kamerater!

Vi har kapitulert.

Krigen er over.

Den er over.

Den endelige kapitulasjon
fant sted 7. mai 1945.

Opphør av fiendtlighetene
skjedde 8. mai ved midnatt.

Til da hadde krigen kostet mer
enn 50 millioner mennesker livet.

6 millioner jøder var myrdet
i tyske konsentrasjonsleirer.

Gerda Christian
kom seg ut og unngikk fangenskap.

Hun døde 14. april 1997 i Düsseldorf.

Prof. Dr. Ernst-Günther Schenck
havnet i sovjetisk fangenskap-

- og kom hjem i 1953.
Døde 21. desember 1998 i Aachen.

General Wilhelm Mohnke
havnet i sovjetisk krigsfangenskap, -

- kom hjem i 1955. Døde
6. august 2001 i Damp bei Eckernfürde.

General Helmut Weidling
havnet i sovjetisk krigsfangenskap-

- hvor han døde i 1955.

Professor Warner Haase ble grepet
av den røde armé i laserettbunkeren-

- og døde 1945 i krigsfangenskap.

Otto Günsche
havnet i sovjetisk krigsfangenskap-

- og ble løslatt i mai 1956.
Døde i 2003 i Lohmar bei Bonn.

Hanna Reitsch overlevde krigen.
Døde 28. august 1979-

- etter å ha satt flere
verdensrekorder i seil- og motorfly.

Robert Ritter von Greim
begikk selvmord 24. mai 1945 i Salzburg.

Heinz Linge og Johannes Hentschel
havnet i sovjetisk fangenskap.

Linge ble løslatt i 1955.
Døde i 1980 i Bremen.

Hentschel ble løslatt i 1949.
Han døde 27. april 1982 i Achern.

Constanze Manziarly forsvant
under flukten fra Berlin.

Albert Speer
ble grepet i Flensburg i 1945-

- og dømt til 20 års fengsel
i Nürnbergprosessen.

Han ble løslatt i 1966
og døde i London i 1981.

Generalene Keitel og Jodl fikk dødsdom
i Nürnberg-prosessen og ble henrettet.

Hermann Göring
ble dømt til døden-

- og begikk kort tid
før henrettelsen selvmord i fengselet.

Heinrich Himmler forsøkte å gjemme seg
under falskt navn i en flyktningestrøm.

Begikk selvmord
etter å ha blitt oppdaget.

Martin Bormann
og Dr. Ludwig Stumpfegger-

- begikk selvmord morgenen 2. mai 1945
i nærheten av Lehrter Bahnhof.

Rochus Misch
ble i 1955 løslatt-

- fra russisk krigsfangenskap
og lever ennå i Berlin.

Traudl Junge ble av de vestallierte
klassifisert som "ung medløperske".

Hun arbeidet som sekretær
og levde til sin død i 2002 i München.

Selvfølgelig var de grusomme tingene
jeg hørte fra rettsakene i Nürnberg-

- om de 6 millioner jødene
og folk av alle raser-

- som ble drept,
fakta som sjokkerte meg dypt.

Men jeg var ikke i stand til
å se forbindelsen til min egen fortid.

Jeg var tilfreds med at jeg
personlig ikke hadde noen skyld-

- og at jeg ikke
hadde visst om de tingene.

Jeg var ikke klar over omfanget.

Men en dag
gikk jeg forbi minnetavlen-

- som var satt opp over
Sophie Scholl i Franz Joseph Strasse.

Og jeg så at hun var født
samme år som meg-

- og at hun ble henrettet samme år
som jeg begynte å arbeide for Hitler.

I det øyeblikket
følte jeg faktisk-

- at det ikke var
noen unnskyldning å være ung-

- og at det hadde vært mulig
å finne ut ting.

Norske tekster:
Harald Ohrvik

Ripped By: gsoft